Nesrin Tilo

Nesrin Tilo

نسرين تيلو

Kurdisk forfatter, poet og lærer

Qamishli – Norge · Død 26. september 2026

Livet hennes

Nesrin Tilo ble født og vokste opp i Qamishli i Syria, i en kjent kurdisk familie preget av kurdisk nasjonal og kulturell identitet. Faren hennes, Abdul Qadir Tilo, var kurdisk aktivist. Han var blant annet medlem av organisasjonen Khoybun, sekretær i en kurdisk veldedig organisasjon og leder for klubben «Ciwanî Kurd».

Hun var gift med Hassan Juma, og sammen fikk de døtrene Jin og Maya og sønnen Hêmin.

  1. Oppvekst

    Født og oppvokst i Qamishli, Syria.

  2. 1977

    Begynner å arbeide som lærer. Starten på en karriere i utdanning som varte i rundt 30 år.

  3. 1979

    Uteksaminert i geografi fra Universitetet i Damaskus. Er da gift og har fått døtrene Jin og Maya.

  4. 1979

    Blir ifølge kildene tvangsoverført fra undervisning til sosialforsikringsmyndighetene av politiske årsaker.

  5. 1980

    Vender tilbake til skolen.

  6. 2008

    Flyttes i lærerarbeidet fra Qamishli til Jal Agha og senere Amuda. Ifølge kildene skjer dette i en periode med press og avhør fra den politiske sikkerhetstjenesten.

  7. Under krigen i Syria

    Flytter til Norge med ektemannen Hassan Juma og sønnen Hêmin. Hun fortsetter å skrive og å delta i kulturelt arbeid.

  8. Siste periode

    Blir alvorlig syk og er innlagt på sykehus i flere måneder.

  9. 26. september 2026

    Dør i Norge. Kurdiske litterære og kulturelle miljøer i Syria og diasporaen sørger over henne.

Lærer og kulturarbeider

  • Lærer i 30 år

    Hun arbeidet som lærer fra 1977, blant annet ved videregående skoler i Qamishli, og hadde en karriere i utdanning på rundt 30 år. Hun var opptatt av å oppmuntre kurdiske jenter til å fortsette utdanningen sin.

  • Kurdisk språk og kultur

    Ved siden av læreryrket skrev hun litteratur, arrangerte litterære kvelder og skrev på kurdisk. Arbeidet hennes for kurdisk språk og kultur var en rød tråd gjennom livet.

  • Under press i Syria

    Hun møtte politiske og sikkerhetsmessige problemer. I 1979 ble hun ifølge kildene tvangsoverført fra skolen av politiske årsaker, og senere ble hun flere ganger innkalt og avhørt av sikkerhetsmyndighetene. I 2008 ble hun flyttet fra Qamishli til Jal Agha og senere Amuda.

  • Et liv i eksil i Norge

    Etter at hun flyttet til Norge under krigen i Syria, fortsatte hun å skrive og å delta i kulturelt arbeid. Hjemlandet, minner, eksil og menneskelige erfaringer preget fortsatt tekstene hennes.

Forfatterskapet

Språk og sjangre

Nesrin Tilo begynte å skrive poesi på arabisk og gikk senere over til å skrive på kurdisk. Hun skrev dikt, noveller og artikler på begge språk. Tekstene hennes ble publisert i en rekke kurdiske og arabiske tidsskrifter og magasiner, og senere også på kurdiske nettsteder og kulturplattformer.

Temaer

  • Den kurdiske kvinnen i byen

    Kvinners lidelser, utfordringer og ambisjoner. Hun ville synliggjøre kvinners erfaringer gjennom litteraturen.

  • Hjemlandet og minnene

  • Eksil

  • Sosiale og menneskelige erfaringer

Utvalgt verk

Novellesamling

«Rotoskop»

روتوسكوب

Den tar for seg sosiale og menneskelige problemstillinger.

Fra tekstene hennes

راعي نفسك واصغي إلى صوتك الداخلي . فإذا استمعت إلى جسدك عندما يهمس ، فلن تضطر إلى سماعه وهو يصرخ
«Ta vare på deg selv og lytt til din indre stemme: Lytter man til kroppen når den hvisker, slipper man å høre den skrike.»

Om kvinnen og Aristoteles' arv

I dette essayet undersøker Nesrin Tilo hvordan synet på kvinnen som underlegen har slått rot på tvers av samfunn, språk og tidsepoker. Hun sporer det tilbake til Aristoteles, som så på kvinnen som et ufullstendig menneske, og viser hvordan dette synet preget tenkningen i både Vesten og Østen gjennom middelalderen, og hvordan religiøse tradisjoner senere bygget videre på det.

Hun peker på sekulariseringen av europeisk politikk etter 1648 som et vendepunkt, og på John Stuart Mill som en tidlig forkjemper for kvinners politiske rettigheter på 1800-tallet. Avslutningsvis skriver hun at nedarvede tradisjoner, sosiale normer, religiøse teorier og autoritære styresett sammen har vevd et nett kvinner fortsatt kjemper mot. Vesten har kommet langt, mens mange i hennes egne samfunn ifølge henne fortsatt sitter fast i Aristoteles' tankefengsel.

تأصلت علة النظرة الدونية للمرأة في مختلف المجتمعات رغم اختلاف اللون والمكان والزمان واللسان , فمنذ عهود ماقبل الميلاد ، كان لفكر أرسطو السلبي تجاه المرأة تأثير هائل جدا على الفكر البشري، خاصة وأنه سمي . بالمعلم الأول . رأى ارسطو( أن الطبيعة لم تزود المرأة بأي استعداد عقلي وهي رجل ناقص .) . هذا التأثير استمر طوال العصور الوسطى وكان له تأثير عميق في الثقافة الغربية والشرقية أيضا . . ثم ارتدت الأديان ثوب أرسطو ورأت المرأة رمزا للنجاسة والخطيئة ، وبوابة الجحيم . اضافة إلى أنها حُمِلَت وزر طردها مع أدم من الجنة . تقول سوزان حورج بل الباحثة الاميركية الناشطة في مجال تحرر المرأة ( : الصورة السلبية التي رسمها ارسطو عن المرأة بقيت بالغة الاهمية في الترسب في أعماق الثقافة الغربية وأصبحت له الهادي والمرشد بشكل عام ) .

بدأت هذه النظريات تضعف في اوربا بعد عام 1648، الذي أقر مبدأ علمنة السياسة وإبعاد الكنيسة عنها فانطلق الفكر المكبوت في أوروبا وتطورت حركة الفنون والفلسفة .

في القرن التاسع عشر كان اول من نادى بحقوق المرأة السياسية هو ( جون ستيوارت مل) نائب في البرلمان البريطاني , وحامل لواء الليبرالية الحديثة. الذي دعا بقوة إلى تحرير المرأة واعطائها حقوقها السياسية .

Les mer om temaet kvinners situasjon

Kilder

Informasjonen på denne siden er hentet fra minneartikler publisert av:

Har du rettelser eller tillegg? Ta kontakt.